Opinions!
Einar Sneve Martinussen | 1. February 2013
We recently won a opinion-article competition! The competition was organised by Norsk Form and Dagbladet, and centred around design and society. We wrote a text about technology, politics and the wonders of the Norwegian public services. We argue for using design as a lens for examining the opportunities and problematics brought forward by the rapid digitalisation of society.
The Norwegian welfare system is the legacy of a hundred years of progressive socialist movements and powerful unions. It is something we should be genuinely proud off, but today our experience of this monumental societal system is being undermined by badly managed digitalisation-processes and hopelessly annoying digital public services. For example, we have an incredible system for parental leave. Yet, the web-services you have to use to apply for this generous benefit is so confusing that you more often than not end up being annoyed at the system itself. The digital future of our collective society is too important to be left to consultants and technocrats, and we argue that design could make a contribution.
Here is the full text:
Å formgi en digital framtid
Vi lever tettere på teknologien enn noen gang. Digitale produkter og nett-teknologi har blitt en del av hverdagslivet og former hvordan vi kommuniserer, hvordan vi omgås og hvordan vi opplever samfunnet rundt oss. Nettet har blitt så hverdagslig at det ikke nødvendigvis er noe vi tenker over. Vi bruker nettet til å finne fram, lese nyheter, leverer selvangivelsen, finner ut når bussen går, og til å kjøpe alt fra sjampo til hus.
Det siste tiåret har internettet spredt seg fra skrivebordet til noe vi putter i lomma og bærer med oss til enhver tid. Vi «går ikke på Internett» lenger, vi er der hele tiden. Samtidig har digital teknologi blitt et av samfunnets sentrale rammeverk og påvirker alt fra politisk meningsutveksling til hvordan velferdsstaten fungerer. Hva vil dette egentlig si? Hvordan har det blitt sånn? Og hvilken retning vil vi at denne utviklingen skal ta?
For å kunne diskutere vår digitale samfunnsutviklingen må vi ta tak i hvordan vi opplever og forstår teknologien. De digitale produktene og tjenestene vi bruker hver dag er muliggjort av undersjøiske kabler, trådløse nettverk, satellitter og utvikling av stadig mer sofistikert infrastruktur. Men vi opplever ikke disse teknologiske nyvinningene som komplekse systemer og infrastruktur, men gjennom hverdagslig bruk av smarttelefoner, sosiale medier, automatiske bomstasjoner og nett-tjenester.
Nettet er globalt, men oppleves lokalt, for eksempel gjennom gode norske tjenester som Yr eller reiseplanleggeren RuterReise som begge blir brukt av tusenvis av nordmenn hver eneste dag. Disse tilsynelatende enkle tjenestene er eksempler på hvordan kompleks data fra den virkelig verden har blitt samlet, prosessert og presentert tilbake til oss brukere på en forståelig og relevant måte. Men de også med på forme hvordan vi oppfører oss, for eksempel om vi tar med oss en paraply når vi går ut eller hvordan vi reiser gjennom byen.
Vi tar del i det digitale samfunnet gjennom våre interaksjoner med produkter og tjenester. Disse interaksjonene er ikke bare et resultat av teknologisk utvikling, men et resultat av design. De er gitt form gjennom en prosess hvor teknologiens muligheter mer eller mindre vellykket er omgjort til noe vi kan håndtere. For at teknologi skal gi mening for folk må den formgis - den må designes. Hvordan nye digitale billettsystemer, velferdstjenester og sosiale medier er formgitt bestemmer ikke bare hvordan de oppleves, men også hvilke muligheter de gir oss og hvordan de påvirker oss. Derfor mener vi at teknologi i større grad også må diskuteres og forstås som et resultat av en aktiv designprosess. /formgivningsprosess
Dagens teknologidebatter er ikke tilstrekkelig for å ta inn over seg de mulighetene og utfordringene det digitale samfunnet bringer med seg. Teknologien en riktignok en viktig del av mediebildet, men overlates altfor ofte til gadgetjournalistikk og teknologi-evangelister. Teknologijournalistikken begrenser seg dessverre oftest til tester av nettbrett, reportasjer om Facebook-grupper og debatter om papiravisas framtid. Dette er overflatisk og lite nyttig. Det hjelper oss ikke å utvikle en helhetlig forståelse av hvordan digitale teknologi faktisk påvirker både hverdagslivet og samfunnsutviklingen. Det gir oss i beste fall et bilde av konsekvensene av det digitale samfunnets framvekst, men altfor sjelden en kritisk debatt om mulighetene det åpner for.
I politikken er teknologiforståelsen også utilstrekkelig. Digital teknologi ses på som et nøytralt verktøy for effektivisering og administrasjon, tilsynelatende uten evaluering av bruk og muligheter. Det holder ikke å vedta at offentlige tjenester skal være tilgjengelig på Internett, dersom de ikke formgis med hensyn til kvalitet, funksjon og opplevelse. Samtidig er det kanskje på tide å heller spørre hvordan digital teknologi kan gjøre selve velferdsstaten enda bedre. Vi har et velferdstilbud i verdensklasse, men likevel blir folk frustrert av håpløse nettsider og kronglete søknadsprosesser.
Offentlige nett-tjenester har potensial til å være noe vi er stolte av, ikke noe vi irriterer oss over. Hvordan ville Yr eller RuterReise for velferdsstaten sett ut, oppført seg og fungert? Og hvordan ville en slik tjeneste forandret forholdet vårt til den? Dersom vi skal kunne ha en debatt om hvordan retning denne utviklingen skal ta, trenger vi bredere perspektiver og en rikere forståelse av hva teknologien kan brukes til.
Designfaget lar oss se digital teknologi som et materiale på lik linje med tre, metal og plast, altså noe som kan formes. I dag ser vi framveksten av nye designfelt som jobber spesielt med hvordan vi omgås teknologiske systemer og tjenester. Digitale produkter og tjenester har vokst sammen og oppleves ikke lenger bare på et sted, men på tvers av plattformer som smarttelefoner eller sosiale medier. Dermed handler det ikke bare om det rent estetiske, hvordan grensesnitt og nettsider ser ut, men også i økende grad om hvordan de formes til noe som oppleves og blir til en del av hverdagen. Design bringer fram perspektiver som vi mener er verdifulle for hvordan teknologien kan forstås, som brukerfokus, nyvinning og kommunikasjon. Design forhandler mellom mulighetene i teknologien og folks hverdagsliv.
Fordi design er sentralt for hvordan teknologi brukes og forstås, bør det også være viktig for hvilke verdier og premisser vi legger til grunn når teknologien diskuteres. Skal vi kunne diskutere hvordan vi ønsker at vår digitale framtid skal bli, må vi ta tak i måten teknologi diskuteres, forstås og formes på. Derfor mener vi at designperspektiver i større grad bør tas inn i strategier og politikk som handler om vår teknologiske hverdag. Dette handler både om praktiske utfordringer som kvaliteten på digitale offentlige tjenester i dag, òg om hvordan vi planlegger for en digital framtid.
Vår digitale framtid vokser fram gjennom stillferdige omveltninger som på stort og smått forandrer hvordan vi opplever og forstår samfunnet. Den bringer med seg både droneangrep og sosiale medier. Den skaper nye muligheter og utfordringer som vi i dag bare ser konturene av. Design kan gjøre komplekse systemer håndgripelige og forme tekniske prosesser til noe vi ønsker å bruke og som kan gjøre hverdagen litt bedre. Det er på tide å se forbi teknologiens premisser og spørre oss hvordan vår ønsker at vår digitale framtid skal formgis.
(And we got a giant check)